|
|
Gjennom tidel°se morkne dr°mmer
I fuktig h°stvind ober landstrakte vidder
Mot Sorias fjellheim
Kommer jeg, en fandens ridder
Glatt er runen põ det h°ye fjell
Gnidd vekk av regn og vind
Dragende kraft av ondskap lurer
Her ved trollheims muldne grind
Fortumlet av dette m°rke byggverk
Med r°vet gull fra lyets pakt
Brukt som spott til õ senke
Deres murer
Vi grunder over dette riket
Sõ vakkert fylt med tidel°s skumring
Som en stjerne i tomsindighetens juv
Det bringer frem en nattlig mimring
Over tanker fra en vissen tid
Drott til himmels er det reist
Av tidens endel°se svarte minner
Stormblõst ut av det sorte indre
Har bergflint rullet fra mo til kneist
Undring og angst samler seg i natten
I m°rket som ruver om spiret
For ingen dag kan veien hit
Intet lys kan luske frem
Der sorg har beseiret alle gleder
Og bygd et land põ menneskets jord
Fylt med isklad prakt og heder
|
